Enkelte ledere påfører sine medarbeidere så mye negativt stress at medarbeiderne tar med lederen sin i senga – mentalt sett. Der er det unødvendig å ha de.
Bare så det er sagt, de aller fleste ledere er ålreite og gode. Men iblant hører vi om ledere som møter medarbeiderne på en ugrei måte.
I ett tilfelle endte det med at medarbeideren ble sykemeldt, gikk til psykolog og til slutt sa opp jobben. Lederen og hans lederstil hadde gått henne på helsen løs.
Lederen hadde fått det for seg at hun ikke leverte godt nok. I stedet for å innlede en konstruktiv dialog, bestemte han seg for å ”ta henne”. Han kontrollerte alt hun foretok seg ned til minste detalj. Han var alt annet enn nysgjerrig, spurte henne aldri om noe, om hun trengte hjelp, ikke hvordan det gikk med prosjektene hennes. Han kalte inn til møter med en fastsatt agenda og når hun kom, var agendaen som oftest en annen. I stedet for konstruktive samtaler, endte møtene opp som rene bakholdsangrep med mange og uriktige påstander.
Hun var i ferd med å kjøre seg helt i grøfta. Hun tok med seg lederen mentalt sett i senga. Det ble mange søvnløse netter Hun ble sykemeldt, og i samråd med legen anbefalt å ikke møte den helsefarlige lederen uten advokat til stede.
Hun fortalte at hun sammen med psykologen hadde laget et mentalt visuelt bilde av lederen som liten. Så liten at han fikk plass i en fyrstikkeske. Dette ble hennes verktøy for å stå rakrygget i møte med lederen. Bildet av lederen som fysisk liten – ikke bare smålig – hjalp henne med å innse at det ikke var henne det var noe galt med.
Mentalt sett satte hun fyrstikkesken på utsiden av soveromsdøra – og senere valgte hun å mentalt sett kaste fyrstikkesken med den lille lederen.
Metoden hadde hjulpet henne. Til slutt valgte hun likevel å si opp og gå videre til et team med en ny leder. Hun fortalte hun hadde valgt en ny leder fordi han løftet, heiet, lurte, spurte, støttet og våget å vise sårbarhet og mot og til å invitere andre inn.
En leder som liker seg selv, som respekterer seg selv og som er nysgjerrig, sørger også for å behandle andre mennesker på samme måte. Den har sjelden behov for å komme med bakholdsangrep og rakke ned på og fotfølge andre. Den tryggheten og respekten lederen har for seg selv, gis videre til menneskene rundt.
Og når jeg hører slike historier, så tenker jeg at hverken ledere, kollegaer eller arbeidsoppgaver hører hjemme mentalt sett i senga. Sett de på utsiden av soveromsdøra.
Og så kommer en fortsatt ganske langt med å oppføre seg som folk.
