Det er lett å la seg vippe av pinnen av de såkalte fnyserne – spesielt de høylytte og autoritære. Hvordan kan du som leder få fnyserne med deg?
Du har sikkert opplevd dem allerede. Kanskje under mandagsmøtet eller den årlige teambuilding-turen. Der sitter de – på bakerste rad – og rister på hodet, himler med øynene og blåser i nesa over det du sier. Fnyserne.
Kommunikasjon? Fnys!
Jeg har blitt kjent med mange fnysere opp gjennom årene. Både i mitt arbeid med lederutvikling, teamutvikling og strategiplaner. Og selv om fnyserne kommer i mange former, kjenner jeg dem igjen når jeg ser dem.
De sukker når vi nevner ord som teamarbeid og lagånd. Slikt fjas hører jo bare til i barneidretten, og er ikke noe vokse, oppegående folk driver med.
De blåser i nesa når vi snakker om sårbarhet i lederskapet. Følelser hører i beste fall til hjemme – innenfor husets fire vegger. Vi kan jo ikke sitte her med tepper og stearinlys og tro at vi blir bedre ledere av den grunn.
Når vi nevner ord som kommunikasjon og presentasjon, er det like før de fnyser seg ihjel. Å kommunisere har vi jo kunnet siden vi lærte å prate og skrive. Uansett er det jo ingen som hører på meg allikevel. Og ikke f... om jeg reiser meg opp og presenterer noe. Fnys!
Når vi kommer tettere innpå fnyserne, viser det seg ofte at de bare vil bli sett, hørt og anerkjent. Mange av dem har dårlig kjemi med lederne eller kollegene sine – og har lagt seg for vane å sette på seg denne fnysemasken når de føler seg dårlig behandlet eller lite verdsatt.
Mange fnysere er også skeptiske til å prøve nye ting. De skjønner ikke hvorfor vi skal forandre eller forsøke å forbedre. Vi spurte to fnysere i et team hva den gjentatte fnysingen egentlig handlet om. Han ene ble rød, svelget og sa: “Jeg føler jeg ikke henger med på alt dette digitale. Jeg er redd for å gå ut på dato.”
I møte med fnyserne er det viktig at du som leder ikke lar deg irritere. Eller at du setter dem i båsen for de kronisk negative og alltid motarbeidende, lar de ta mye plass eller at du overser dem. Dette kan gjøre vondt verre.
Forsøk heller å forstå dem. Få dem i prat, hør hva de har å si. Våg å spørre hva dette egentlig handler om. Og ikke vær redd for å fortelle – på en ålreit måte – hvordan du oppfatter fnysningen og hvordan den påvirker relasjonen deres. For ofte er ikke fnyserne klar over disse virkningene.
En leder fortalte meg om at han opplever at fnyserne har veldig mye nyttig å komme med. Han oppfordret til fnysing og kritikk. De hadde til og med en vandrepokal til den som ga de mest kritikk i løpet av året. Det var en ære å inneha denne pokalen.
Som leder erfarte han at han måtte styre fnysingen litt. Enten ved å oppfordre til å fnyse direkte til han som leder, eller ved å fnyse på rett sted i diskusjonen.
Finner du årsaken til fnysingen, kan du som leder faktisk få verdifull informasjon som du kan gjøre om til noe positivt. Samtidig lærer du hvordan du skal kommunisere med fnyserne og slik sett gjøre arbeidsmiljøet bedre.
Lar du dem i stedet få holde på, kan fnysingen ofte skape ringvirkninger og surne til stemningen blant de ansatte. Dermed kan tilliten og autoriteten din som leder svekkes. Og er det noe en leder ikke klarer seg uten, er det nettopp tillit.
Negativitet kan ødelegge de kreative delene av en diskusjon, men samtidig kan man ikke ta gode beslutninger uten å hatt fokus på de negative konsekvensene også. Det er der mange fnyser virkelig kan skinne, sa lederen jeg nevnte tidligere.
Lærdommen er altså: Ikke fnys av fnyserne. Få dem med deg.
Skrevet av
Trude Falck Bjånes
Trude brenner for at folk skal bli flinkere til å stoppe opp – både alene og sammen. For å reflektere, utforske, våge, vise sårbarhet og høre etter. I en arbeidshverdag som baserer seg på korte frister og hard konkurranse, er slike pauser gull verdt. Vi må ikke glemme verdien av en timeout – om det er en flere dagers samling på fjellet, ved sjøen, i Barcelona. Eller kun et par timers pause i hverdagen.