Hvorfor ser vi aldri barrikader, brennende bildekk og opptøyer i norske byer, slik vi fra tid til annen opplever i en del andre land, som «løsning» på arbeidskonflikter og konflikter vedrørende samfunnsspørsmål? Hvorfor er norsk arbeidsliv så harmonisk sammenlignet med mange andre land?

Svaret er den norske arbeidslivsmodellen, eller den norske modellen, og trepartssamarbeidet. Grunnlaget for trepartssamarbeidet er en forpliktelse mellom arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene og myndighetene om at arbeidskonflikter skal løses over forhandlingsbordet og ikke i gatene. Denne ordningen er unik og finnes ikke utenfor Nordens grenser, og sikrer et samarbeid om løsningene som alle parter kan står for. Det betyr ikke at vi ikke har arbeidskonflikter og streiker i Norge og Norden, men løsningen på dem skjer som sagt over forhandlingsbordet eller i arbeidsretten, og ikke i form av opptøyer og ødeleggelser.

En forutsetning for at trepartssamarbeidet skal fungere, er måten bedrifter, organisasjoner og offentlige etater ledes på. Grunnlaget er ledelse basert på tillit og lojalitet, framfor kommandoer og lydighet. En rekke arbeidslivsundersøkelser som er foretatt over mange år, dokumenterer at man over tid kommer lenger med samarbeidsrelasjoner og involvering fra de ansatte framfor strikte og formelle kommandolinjer. Trivsel, følelsen av å bli sett og hørt, og at ledelsen vet å trekke ut det beste av kompetanse, kunnskap og erfaring hos medarbeiderne, sikrer økt produktivitet og lojalitet. Stikkordet er frihet under ansvar. Viser ledelsen medarbeiderne tillit, oppnår man tillit tilbake. 

Ulike ledelsesbarometre viser med all tydelighet at dersom ansatte ikke trives på grunn av dårlig ledelse, forsvinner de med de beste sjansene for å finne seg ny jobb først. Derved tappes dårlig ledede bedrifter og virksomheter for verdifull kompetanse, og taper konkurransen om de beste medarbeiderne.

Ny teknologi gir uanede muligheter for et fleksibelt arbeidsliv. Moderne ledere er ikke lenger så opptatt av at medarbeiderne sitter på sine kontorer lengst mulig og til enhver tid. De er mer opptatt av at arbeidet blir gjort: Det gjør at arbeidet innenfor mange yrker i betydelig større grad enn tidligere kan kombineres med et aktivt familieliv. Gode ledere legger arbeidet til rette for medarbeiderne i deres ulike livsfaser. En småbarnsfar eller -mor har andre preferanser enn en arbeidstaker som nærmer seg pensjonsalder. Stikkordet for alle grupper er likevel fleksibilitet. Arbeidslivsundersøkelser viser at både yngre og eldre arbeidstakere trekker fram fleksibilitet som et absolutt gode, noe både den enkelte og samfunnet profiterer på.